I media og i astronomien er ofte troen på utenomjordisk liv omtalt med stor selvfølgelighet. Denne forestillingen blir gjerne satt i sammenheng med evolusjonsteorien. Det kan være interessant å se om denne troen samsvarer med noe livssyn og hvor sterke argumentene er.
| Innhold Teorier og undersøkelser Astrobiologi Drakes ligning Fermis paradoks Metoder for søk etter utenomjordisk liv 1 Søk etter liv andre steder i vårt solsystem 2 Astronomiske undersøkelser. 3 Liv spredd med planet-deler, meteoritter osv.? 4 Arkeologiske funn etter påstått besøk fra andre sivilisasjoner og av UFOer 5 Søk etter liv utenfor vårt solsystem ved hjelp av ubemannede romfartøy 6 Liv spredd ved bemannede eller ubemannede romfartøy?Grenser for eksistensmuligheter og teknologi Kriterier for utenomjordisk liv = kriterier for liv oppstår av seg selv? Forutsetninger for å bo og reise i verdensrommet Å bo og reise i verdensrommet – en utredning til illustrasjon Grenseoverskridende teknologi?Livssyn og tro på utenomjordisk liv Bibelen og eventuelt liv andre steder i universet Mulig motivasjon for astrobiologi Hvorfor tro på utenomjordisk liv? |
Astrobiologi
(også kalt bioastronomi og eksobiologi) er en teori om utenomjordisk liv, dets opprinnelse, evolusjon, distribusjon og framtidig liv i universet [1][2]. Fordi liv andre steder enn på Jorden aldri har vært påvist, regner mange astrobiologi for studiet av muligheten for liv andre steder i universet enn Jorden. Astrobiologi er ikke en vitenskap, selv om argumenter hentes fra bl.a. astronomi, astrofysikk, biologi, fysikk, geologi, kjemi, paleontologi og ingeniørfag. Temaet involverer indirekte også filosofi og teologi. Astrobiologi samler de viktigste argumentene for utenomjordisk liv.
Noen har gått langt i søk etter liv andre steder i universet. SETI Institute [3] driver søk etter liv andre steder i universet. De vil også forklare opprinnelsen og utbredelsen av liv i universet enda slikt liv aldri er påvist. Deres agitasjon kan kanskje ha bidradd til å gi astrobiologi et urettmessig skinn av vitenskapelig begrunnelse til at utenomjordisk liv finnes. Det samme gjelder såkalte populærvitenskaplige artikler med overskrifter som «Slik er livet på andre planeter«.
Tilhengerne av astrobiologi tror vanligvis på Big Bang teorien. Liv kan ikke alltid ha eksistert i universet fordi universets alder er forutsatt begrenset. Tilhengerne av astrobiologi hevder at eventuelt liv ulike steder i universet kun kan ha blitt til ved evolusjon eller har blitt spredd til de aktuelle stedene. Slik sett er astrobiologi mer fordekte argumenter mot skapelse. Astrobiologi er egentlig verdiløs så lenge ingen heller har kunnet bevise at liv finnes andre steder i universet og har oppstått ved evolusjon.
Drakes ligning
| Noen mener at Drakes ligning viser at andre sivilisasjoner i universet er sannsynliggjort. Den amerikanske astronomen Frank Drake viste ved hjelp av en ligning hvor mange planeter med intelligent liv han teoretisk sett trodde kunne finnes i vår galakse [4]. Tanken bak denne ligningen er at med det enorme antallet stjerner som finnes i universet og med antatt høy andel av solene med planeter, ville det vært underlig om ikke noen hadde sivilisasjoner. Ligningen har sannsynligvis inspirert mange astronomer til å lete etter utenomjordisk liv. Beregningen gjelder bare vår egen galakse. Drakes ligning er slik: |
 Frank Drake. Foto: Wikipedia |
| N = R** fp*ne* fl* fi* fc*L |
| Symbolene i ligningen betyr: |
| N = antall sivilisasjoner i vår galakse som kommunikasjon kan være mulig med. |
| R* = det gjennomsnittlige antall stjerner dannet i vår galakse per år |
| fp = andelen av disse stjernene som har planeter |
| ne = gjennomsnittlig antall planeter som potensielt kan støtte liv per stjerne med planeter |
| fl = andelen av de planeter som faktisk utvikler liv på et tidspunkt |
| fi = andelen av planeter som faktisk utvikler intelligent liv (sivilisasjoner) |
| fc = andelen av sivilisasjoner som utvikler en teknologi som frigjør påviselige tegn på deres eksistens i verdensrommet |
| L = lengden av tid der slike sivilisasjoner slipper ut påvisbare signaler i verdensrommet. |
Drakes ligning bruker faktorer basert på ren gjetting. Det gjelder antatt andelen av planeter som liv kan oppstå på, andelen av de ovennevnte som faktisk utvikler liv på et tidspunkt (underforstått ved evolusjon), andelen av disse som faktisk utvikler intelligent liv, andelen av sivilisasjoner som utvikler en teknologi som frigjør påviselige tegn på deres eksistens i verdensrommet. Ingen har erfaringsgrunnlag til å vite om liv vil utvikle seg helt av seg selv hvis en planet først har passende atmosfære, lys, temperaturer, jordsmonn og nok vann. Hvis en av disse faktorene er null, blir produktet også null. Da finnes ikke grunnlag for å påvise andre sivilisasjoner vår galakse.
Her bygde Drake sine argumenter på tvilsomme forutsetninger. Metoden er spekulativ og har ingenting med god vitenskap å gjøre.
Fermis paradoks
| Fysikeren Enrico Fermis paradoks [5] er motsetningen mellom høye anslag på sannsynligheten for at utenomjordiske sivilisasjoner finnes i Melkeveien og mangelen på bevis for, eller kontakt med slike sivilisasjoner. Når det er gjort solide anstrengelser på vise at slikt liv finnes uten resultater, burde det få ettertenksomme mennesker til å stoppe opp. Likevel har en del forskere fortsatt videre med søk etter liv andre steder i verdensrommet. |
 Fysikeren Enrico Fermi. Foto: en.wikipedia.org. |
Metoder for søk etter utenomjordisk liv
Hvis liv oppdages andre steder i verdensrommet, måtte man i tilfelle lykkes med søk etter liv eller vise at liv har vært spredd på en av disse måtene:
- 1 Søk etter liv andre steder i vårt solsystem
- 2 Astronomiske undersøkelser.
- 3 Liv spredd med planet-deler, meteoritter osv.?
- 4 Arkeologiske funn etter påstått besøk fra andre sivilisasjoner og av UFOer
- 5 Søk etter liv utenfor vårt solsystem ved hjelp av ubemannede romfartøy
- 6 Liv spredd ved bemannede eller ubemannede romfartøy?
1 Søk etter liv andre steder i vårt solsystem
| Letingen i vårt solsystem har vært mest konsentrert om planeten Mars [6]. Miljøet der egner seg dårlig for liv. På overflaten vil liv ikke kunne eksistere lenge i dag pga. sterk ultrafiolett stråling. Noen mener at der må kunne finnes liv når det liv finnes under ekstreme forhold på Jorden. Her finnes liv i ørkenen, ved polene, i nær-kokende varme kilder, i langt varmere enn kokende miljø, på havbunnen, og i hulrom i fjellet, kilometervis under bakken. Vitenskapsfolk tror at Mars neppe kan ha mer avansert liv enn på mikroorganismenivå.
Det er ikke funnet liv på Jorden under helt sammenlignbare forhold til Mars. Miljøet på Jorden har mye større trykk på havbunnen, nesten ingen kosmisk stråling og vanligvis jevn tilgang på næring. Likevel spekulerer mange på om Mars har eller kan ha hatt liv tidligere. |
 Mars. Foto: Nasa.gov |
| Overflaten på Mars har stoffer som magnesium, natrium, kalium og klor, kjente plantenæringer. [7][8]Temperaturen på overflaten varierer mellom -143 og +35 oC, middeltemperatur på -63 oC. Atmosfæren inneholder ca. 96% carbondioksid og 2% nitrogen. Atmosfæretrykket er 1% av Jordens. Mars har en del vannholdig is, spesielt ved polene. Flytende vann kan ikke eksistere på planetens overflate på grunn av lavt atmosfærisk trykk, unntatt i korte perioder. Uten fuktighet er muligheten til næringsopptak nær null. Mange biokjemiske reaksjoner trenger høyere temperaturer. Miljøet der er altså langt mer ugjestmildt for liv enn noe sted på Jorden. |
| Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA sendte det første romfartøyet til Mars, Viking 1 [9]. Landingsmodulen ble separert fra omløpsfartøyet den 20. juli 1976 og landet noen timer senere på overflaten til Mars. Et av målene med denne romferden var søk etter bevis for liv på Mars. Verken denne eller senere romferder til Mars kunne påvise liv. |
 NASAs Viking 1. Modell av landingsdelen. Foto: Nasa.gov |
| Andre himmellegemer som blir mistenkt for liv, er Saturns måne Titan og Jupiters måner Callisto, Ganymedes og Europa. Sistnevnte antas å ha store mengder saltvann under islaget. Det ugjestmilde miljøet for liv på disse månene gir enda mindre sannsynlighet for å finne liv enn på Mars. | Ugjestmildt miljø for liv på måner til Saturn og Jupiter Titan [10]: Temperatur ca. -179 oC. Atmosfæretrykk ca 1,5 ganger Jordens. Atmosfære med 98% nitrogen. Callisto[11]: Atmosfære med karbondioksid, men ikke oksygen; et atmosfæretrykk på 7,5 trilliondeler av Jordens og overflatetemperatur under -108 oC. Ganymedes[12]: Atmosfæretrykket er ca 10% av Jordens. Det finnes spor av oksygen i atmosfæren. Overflatetemperatur på -173 oC. Europa [13]: Snittemperatur ved ekvator på -160 oC; atmosfæretrykk en trilliondel av Jordens. |
Miljøet på de andre planetene og månene i vårt solsystem med hensyn på atmosfære, temperaturer, jordsmonn og nok vann passer for dårlig til at liv kan eksistere der. Hvis liv mot formodning finnes på Mars eller på en av månene til Jupiter eller Saturn, er det strengt tatt ikke bevis for at de er oppstått ved evolusjon. Slikt liv kan også ha blitt skapt, selv om det kanskje ser litt formålsløst ut.
2. Astronomiske undersøkelser
Antagelsen om intelligent liv andre steder i verdensrommet fikk radioastronomer til å sende ut en kodet melding i håp om kontakt. Fra Arecibo-observatoriet på Puerto Rico ble en radiomelding sendt ut i verdensrommet 16. november 1974 [14]. Den var menneskehetens første forsøk på å bruke radiobølger til å kommunisere aktivt sin eksistens for eventuelle utenomjordiske sivilisasjoner. Arecibo-meldingen ble sendt en gang via frekvensmodulerte radiobølger. Den var rettet mot stjerneklyngen M13 som påstås å være omtrent 25 000 lysår unna. Et eventuelt svar kunne man i så fall motta tidligst om 50 000 år og slik sett bli helt uten verdi for oss og våre nærmeste etterkommere. Astronomene regner ikke en gang med at stjernene i M13 vil være på det aktuelle stedet når meldingen kommer! Propagandaverdien er kanskje ikke null for noen astronomer.
| Bakkebaserte teleskoper brukes også til å lete etter liv på planeter i andre solsystemer. De fleste slike planeter funnet fram til våren 2004 er store gasslegemer større enn Jupiter og for nær sine soler til at de kan ha liv. Store enkeltvise radioteleskoper eller flere mindre knyttet sammen, har vært brukt til å lete etter intelligent liv ved å lytte til bestemte frekvensområder. Dessuten har noen astronomer leitet etter laserpulser. [1] Hittil har letingen med astronomiske metoder vært resultatløs. [5] |  Radiosignaler svekkes med økt avstand. [15] |
3. Liv spredd med planetdeler, meteoritter osv.?
Flere forskere innser at miljøet på Jorden ikke kan ha vært passende for at liv kunne ha oppstått her. De tror at liv må ha oppstått andre steder og blitt ført hit. To begreper kan forklare hvordan noen tror liv kan ha bli spredd i universet:
| Panspermia [16] (gresk pan «alle» og sperma «sæd») er en forestilling om at liv finnes i hele universet og blir spredd med meteoroider, asteroider og planetoider. Liv i form av ekstreme bakterier hevdes å overleve effekten av rommet og å bli fanget i materie som slynges ut i verdensrommet etter kollisjoner mellom planeter med liv på. |
| Exogenesis [17] (gresk fra exo «utenfra» og genesis «opphav») er en lignende teori, men er bare en påstand om at livet på Jorden ble overført fra andre steder i universet. Den har ingen påstand om hvor utbredt liv er i andre deler av universet. |
Noen ateistiske forskere har trodd på panspermia eller exogenesis. I følge disse teoriene skulle altså det finnes ekstreme bakterier som kan reise «sovende» med meteoroider, planetdeler o.l. i lang tid før kolliderer tilfeldig med andre planeter. Og da forutsatte det at et nytt sted hadde tilstrekkelig gode nok forhold for disse bakteriene.
På ferden gjennom verdensrommet måtte de overleve ekstremt høye og lave temperaturer. I det interstellare rommet må man forvente temperaturer noen få grader over det absolutte nullpunkt (som er -273,15 oC). Dessuten måtte de tåle lavt trykk i lang tid uten at cellemembranen sprekker på grunn av innvendig trykk. I verdensrommet er trykket nokså nær fullkomment vakuum. Få eller ingen livsformer kan overleve verdensrommets stråling. Vi bruker jo ultrafiolett stråling for å ta livet av bakterier i drikkevann. Da kan man ikke forvente at det finnes bakterier som kan overleve svært lang tid i verdensrommets stråling, nesten perfekt vakuum og ekstreme temperaturer. Panspermia og exogenesis er altså bygd på høyst tvilsomme forutsetninger.
For noen ateister er disse to teoriene en måte å berge prinsippet om evolusjon når det ikke kan forsvares for livet på Jorden. Selv om disse to teoriene ikke holder mål, er det verdt å merke seg at exogenesis egentlig er en forkastelse av tanken om evolusjon på Jorden, men riktig nok ikke for hele universet. Da er det egentlig et steg nærmere tanken om skapt liv på Jorden.
4 Arkeologiske funn etter påstått besøk fra andre sivilisasjoner og av UFOer
Nobelprisvinner Francis Crick innså at teoriene om panspermia og exogenesis ikke holder og lanserte en alternativ teori [18]. Han trodde at intelligente romvesener har tatt med seg liv hit i romskip. Men det finnes ikke belegg for at slike intelligente romvesener eksisterer eller har eksistert noen gang.
Noen begrunner sine påstander om intelligent liv andre steder i universet med arkeologiske funn og omtale i historiske skrifter. Den kontroversielle sveitseren Erich von Däniken [19] har utgitt en lang rad bøker om påstått besøk fra utenomjordiske vesener i fjern fortid. Et eksempel er tolkningen av Nazcalinjene [20], en samling av mange store tegninger på bakken i Nazcaørkenen i Peru. De er kun synlige fra ekstra stor høyde. Bøkene hans er preget av systematisk utelukking av mer sannsynlige forklaringer til fordel for de spektakulære. Slik sett fikk leserne til Däniken ingen godt sannsynliggjorte holdepunkter til at utenomjordisk liv kan finnes og at Jorden kan ha hatt besøk fra verdensrommet. Enda mer bisarr er beretningen fra sjakkpresidenten Kirsan Iljumzjinov som hevdet han ble bortført av romvesener [21]. De som fester lit til den historien, burde huske på at Jorden er svært langt unna solsystemer som kanskje er beboelige.
Noe av den samme spekulative holdningen finnes også i omtale av påståtte UFO-observasjoner. Ufo er bare uidentifisert flygende objekt, altså noe vi ikke sikkert vet hva er [22]. En populær oppfatning er at UFOer må være farkoster for vesener fra andre deler av verdensrommet. Da har de jo allerede antydet en viss identifikasjon av objektet.
En viktig grunn til mytene om romvesener var UFO-observasjoner fra piloter og folk på bakken på 1950- og 1960-tallet. De hadde sett det amerikanske spionflyet U2 [23]. Den gang fløy de fleste sivile passasjerfly i høyder mellom 10.000 og 20.000 fot, mens U2 hadde over 60 000 fots høyde. Når solen gikk under horisonten for piloten i et sivilt eller militært fly, kunne U2 i mye større høyere fortsatt være i sollyset. Da ville piloten se U2-flyet som et glinsende objekt forsvinne. En stor del av UFO-observasjonene kan forklares slik.
Ellers kan de aller fleste av disse kan forklares med forvekslinger til slikt som lys fra jetmotorer, satellitter, kulelyn, plasmafenomener i forbindelse med elektriske ledninger eller elektriske felter, fugler, ballonger, fly, helikoptre, raketter og bare lureri. Hittil har ingen kunnet påvise at UFOer må være romfartøyer for vesener fra fjerne steder i verdensrommet. Slik sett er UFO-fenomener mest spekulasjoner. Man får altså ingen bekreftelser for Cricks overbevisning ved arkeologiske funn og UFO-observasjoner.
Forkastes både evolusjon på Jorden og exogenesis, er det i så fall aksept for at livet på Jorden må ha blitt plantet her. Det neste spørsmålet må da bli hvem som kan ha plantet livet på Jorden. Det kan være et steg nærmere Bibelens skapelseberetning.
5 Søk etter liv utenfor vårt solsystem ved hjelp av ubemannede romfartøy
Pioneer 10. Foto: nasa.gov
Det ubemannede romfartøyet Pioneer 10 ble sendt opp fra Florida i USA i mars 1972 og skulle brukes til å lete etter utenomjordisk liv [24]. Det hadde med seg en gullbelagt aluminiumsplate der budskapet til eventuelle fremmede sivilisasjoner var tegnet inn. Tegninger og symboler viste to mennesker og deres bosted i vårt solsystem. Pioner 10 var første romfartøyet som forlot vårt solsystem. Romfartøyet er forventet å bevege seg mot stjernen Aldebaran. Den er for tiden av ca. 68 lysår unna oss. Den 9. september 2012 var Pioneer 10 kommet 15 961 500 000 km fra Jorden og reiste bort fra Solen med 12 037 km/s i retning av stjernen Aldebaran. Men siden Aldebaran beveger seg bort fra oss med en fart på 54,26 km/s, vil Pioneer 10 aldri nå fram til denne stjernen. Kommunikasjon gikk tapt på 23.01.2003, på grunn av kraftbegrensninger. Da hadde fartøyet en avstand på 12 milliarder kilometer fra Jorden (omtrent 80 ganger middelavstanden mellom Jorden og Solen). Det vil si at dette romfartøyet ikke kan gi svar på om der finnes liv i overskuelig framtid.
6 Liv spredd ved bemannede eller ubemannede romfartøy?
Hvis ubemannede fartøyer brukes, vil eventuelle andre sivilisasjoner møte samme slags utfordringer som oss. Jordens nærmeste stjerne er 4,3 lysår unna oss. [25]. Det er ikke kjent om planeten ved denne stjernen er beboelig, så nærmeste eventuelle beboelige planet finnes kanskje enda lenger unna oss.
Og hvis der fantes intelligente vesener, ville de sannsynligvis hatt samme utfordringer med å reise hit som vi ville hatt om vi skulle reist motsatt vei. Derfor er det interessant å se litt på hva som skal til for å gjennomføre en interstellar romreise.
Forutsetninger for å bo og reise i verdensrommet
Vesener fra en slik sivilisasjon måtte ha evne til å forsere enorme avstander for å plante liv andre steder. Hvis denne teorien kombineres med tro på at universet alltid har eksistert, kan liv i prinsippet alltid ha eksistert. Steady State teorien er en kosmologisk teori med mulighet for at universet alltid har eksistert. De aller fleste har forlatt denne teorien for lenge siden.
Romreiser kan ikke gjennomføres med samme eller høyere fart enn lyset. Det er naturstridig i følge Einsteins lover [26]. Reiser med en liten brøkdel av lyshastigheten, f.eks. 1/100, ville krevd for store energimengder til å kunne gjennomføres. Et svært hurtig romfartøy, kanskje det aller hurtigste hittil [27] hadde en fart på 70,22 km/s eller 0,000234 ganger lyshastigheten. Forutsatt at avstanden mellom denne stjernen og Jorden ikke endres og at ingen ekstra tidstap går til akselerasjon og oppbremsing, blir reisetiden med denne farten over en avstand på 4,3 lysår, eller 40 680 272 276 724 km på ca. 18 358 år. Hvis medisinsk leksikon har rett i at mennesker aldri kan bli eldre enn ca. 115 år [28], måtte en romreise til planeter ved andre stjerner omfatte flere generasjoner. En så langvarig reise ville krevd veldige mengder av mat, vann og utstyr. Man kan selvfølgelig ikke lagre matforsyninger for flere generasjoner ombord et romfartøy. Dessuten hadde vekten av romfartøyet med last blitt for høy og gitt et uoverkommelig stort behov for rakettdrivstoff. Menneskene ombord et romfartøy på interstellar romreise måtte altså dyrke sin egen mat og resirkulere alt spillvann og avfall. Andre utfordringer er vedlikehold og å få lang nok levetid på elektronisk utstyr og energikilder ombord.
Energiforsyningen måtte basere seg på elektrisk kraft produsert ved utnytting av radioaktive isotoper fordi det er eneste energikilde som kan fungere veldig lenge uten medvirkning fra solen. Levetiden på slike elektriske kraftkilder kan kanskje være noen tiår, selv om isotoper de brukte, kan være radioaktive svært mye lenger enn det. Levetid for elektrisk og elektronisk utstyr er vanligvis få år. Vedlikehold ville blitt en kjempeutfordring. Men fartøyet må bruke mange titalls tusen år før det når en stjerne!
Et romfartøy som farer mot en planet ved en fjern stjerne, måtte treffe målet sitt med pinlig stor nøyaktighet, selv om det var mange lysår unna. Hvis ikke, ville det passere den aktuelle planeten og gå en uviss framtid i møte. Da måtte de også være sikre på at de kunne bo på reisemålet eller kunne returnere. Hvis de skulle bo på reisemålet måtte de ha nok rakettdrivstoff til oppbremsing fra en enorm fart. Skulle de returnere, de måtte mengden rakettdrivstoffet dobles.
Å bo og reise i verdensrommet – en utredning til illustrasjon
I 1975 laget en gruppe vitenskapsfolk og studenter en utredning av hvordan bosetting i rommet kunne gjennomføres. Denne utredningen ble utgitt av NASA. [29] Den illustrerer bare utfordringene med svært langvarig opphold utenfor Jorden, men ikke problemet med å forsere ekstremt store avstander.
De forestilte seg bosetting inni nokså store strukturer (sylindere og ringer) plassert et sted der tyngdekraften fra Jorden og Månen var like stor. Disse strukturene måtte bygges i verdensrommet, hovedsakelig ved hjelp av materialer hentet opp fra månen ved hjelp av katapult. Disse strukturene måtte rotere med en slik fart at mennesker og alt ellers inni dem ble presset mot dens ytterside med samme kraft som tyngdekraften på Jorden. Dermed kunne all aktivitet der gjennomføres tilnærmet på samme måte som på Jorden.
 Roterende sylinder for bosetting i verdensrommet. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Fra utredning utgitt av NASA.[29] |
 Roterende sylinder for bosetting i verdensrommet. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Fra utredning utgitt av NASA.[29] |
 Jordbruk på innsiden av gigantisk roterende ring i verdensrommet. Stolpen til høyre tilsvarer stangen i øvre høyre hjørnet på neste bilde og de seks eikene i ringen på bildet ved siden av. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Fra utredning utgitt av NASA.[29] |
Illustrasjonene her kan gi inntrykk av at livskvaliteten ikke blir nevneverdig redusert ombord slike romstrukturer. Plassmangelen og snevert sosialt miljø ville likevel virket negativt over lang tid. De aller fleste mennesker ville vel vegret seg for å tilbringe resten av livet så svært innelukket. Derfor kan det være at bare de som var tvunget vekk fra egen planet, f.eks. fordi planeten ble mer og mer ubeboelig, som ville prøve å gjennomføre interstellar romreise.
Et interstellart bemannet romfartøy må være stort nok til å med seg mange nok mennesker til at liv kunne videreføres uten å introdusere genetiske feil på grunn av nært slektskap. Det trenger ikke være like gigantisk som disse strukturene, men det må være stort nok til at de samme prinsippene kunne gjennomføres for selvberging med mat, fullstendig avfallsresirkulering og ha nok utstyr og materialer til vedlikehold. Vedlikehold blir en kjempeutfordring, f.eks. er det sjelden elektronisk utstyr har en levetid mer en non få år. Energitilførselen måtte basere seg på radioaktive kilder fordi de er de eneste som er helt uavhengige av solen. Og de har også begrenset levetid. |
Prisen for å bygge slike store romfartøyer ville blitt ekstremt stor og dermed gjort bygging mindre sannsynlig.
Selv om hovedprinsippene for å gjennomføre en slik reise er kjente, byr de på svært krevende utfordringer med det menneskeheten har at tekniske kunnskaper. Disse grunnene ville også gjort interstellare reiser nokså usannsynlige for eventuelle intelligente vesener fra andre steder i verdensrommet.
 Boligområde inni roterende ring i verdensrommet. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Fra utredning utgitt av NASA.[29] |
 Roterende ring for bosetting i verdensrommet. Den speilende flaten ovenfor speilene rundt på ringen reflekterer lys inn gjennom vinduene på innsiden av ringen. Illustrasjon: Fra utredning utgitt av NASA.[29] |
Grenseoverskridende teknologi?
En interstellar romreise ville altså krevd mye mer avansert teknologi enn menneskeheten har nå. Ja, en nesten grenseløst avansert teknologi. De måtte også forsere enorme avstander på måter som ikke samsvarer med fysiske lover slik vi kjenner dem. Både av rent praktiske grunner og slik vi kjenner naturens lover, kan vi nokså sikkert utelukke at søk med bemannede eller ubemannede romfartøyer kan gi sikkert svar på om liv eksisterer andre steder enn på Jorden.
Om det finnes en sivilisasjon med så nærmest grenseløst avansert teknologi, må den være nærmest på et slags gudelignende nivå. Det går kanskje an å forestille seg for mange gudsfornektere siden mange av dem tror tror på astrobiologi. Skulle en fremmed sivilisasjon forsert enorme avstander i universet, måtte de eventuelt ha gått inn i en for oss ukjent dimensjon der våre fysiske lover ikke gjelder, slik som at ingen gjenstander kan bevege seg fortere enn lyshastigheten. Da blir det et problem for disse gudsfornekterne at eventuelle romvesener ville blitt tilegnet så veldig overlegne egenskaper at det fikk et religiøst preg.
Kriterier for utenomjordisk liv = kriterier for liv oppstår av seg selv?
Liv slik vi kjenner det, trenger et minimum av kriterier for å eksistere. Da trengs en passende atmosfære, der både temperatur, trykk av sammensetning av gasser passer for kjemiske og fysiske prosesser som kjennetegner liv. Og videre trengs også vann og jordsmonn med alle de stoffer som liv er avhengig av. Liv på en planet trenger også beskyttelse fra farlig stråling fra verdensrommet. Liv forutsetter også at en lang rad På store avstander, utenom vårt solsystem er det svært vanskelig om ikke umulig å fastslå om alle disse kriteriene er oppfylt.
Når man leser omtale av muligheter for utenomjordisk liv tar mange det som en selvfølge at om betingelsene for at liv kan eksistere, så kan det også oppstå helt av seg selv. Det er å se bort fra den kritikken som evolusjonsteorien møter.
Bibelen og eventuelt liv andre steder i universet
I boken «The Spaceships of Ezekiel» påstår forfatteren Josef F. Blomrich [30] at det vanskelige første kapitelet av Esekiels bok er beskrivelse av romfartøy. Og videre at det ble brukt av Guds engler eller himmelske tjenere. Den nevnte boken ble utgitt da han arbeidet for den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Hvis Blomrich har rett i sin tolkning, må beskrivelsen i Ezekiels bok være romfartøy som har helt andre egenskaper enn de vi kjenner nå. Alternativet er at Ezekiel bare fikk et syn som ikke kan knyttes til noen virkelig hendelse. Første vers i første kapitel av Ezekiels bok henviser til omtale av et syn.
1 Mos 1,14-16: «Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.» Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene.» Klikk for større bilde. Foto: Nasa.gov
Enok (Henok i Bibelselskapets oversettelse 2011) og Elisja døde ikke, men ble i likhet med Jesus tatt fysisk opp fra Jorden til Gud:
1 Mos 5,24: «Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.»
Heb 11,5: «For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud.»
2 Kong 2,9-11: «9 Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg.» Elisja sa: «La meg da få din ånd i dobbelt mål!» 10 Elia svarte: «Det er ikke lite, det du ber om. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.»
11 Mens de gikk der og talte sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen.»
Nøyaktig hvor Enok og Elisja fysisk kan ha blitt av, nevnes ikke. Siden rommet utenfor atmosfæren ikke har grunnlag for vanlig liv, aner man at de enten har blitt tatt inn i et slags romfartøy eller gått inn i en for oss ukjent dimensjon eller tilværelse.
Et vers antyder besøk på Jorden av onde engler som Bibelen kaller gudesønner. De må hatt rent fysiske skikkelser siden de fikk barn med mennesker:
1 Mos 6,4: «Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.»
Nøyaktig hvor disse kom fra, nevnes ikke, men Bibelen antyder bare at de kom fra himmelen. De omtales i et vanskelig vers som stjernene i
Åp 12,4a: «Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden.»
De ovennevnte versene sammen med omtale av engler kan kanskje tyde på at menneskeheten ikke er alene i universet. Bibelen forteller ikke direkte om liv finnes andre steder i universet. Selvsagt kunne vår allmektige Gud ha skapt liv og sivilisasjoner der hvis han hadde ønsket. Noen Bibelvers kan kanskje tyde på at han ikke har skapt sivilisasjoner andre steder:
Luk 21, 26: «Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes.»
2 Pet 3,10: «Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.»
Åp 6,13-14: «og stjernene på himmelen falt ned på jorden som når umodne frukter drysser av et fikentre i storm. Himmelen revnet og rullet seg sammen som en bokrull, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.»
De kan kanskje tolkes som at selve universet en gang får en slutt. En slik tolkning er ikke til hinder for at Gud kan ha skapt liv andre steder i universet uten at der finnes sivilisasjoner.
Hvis tolkningen om en slik slutt for universet stemmer, passer det dårlig med at eventuelle sivilisasjoner andre steder i universet blir ødelagt på grunn av synd på Jorden. Jesus døde jo for våre synder her på Jorden. Om det intelligent liv finnes andre steder i universet, behøver ikke disse være skadet av synd og ha bruk for Jesu soningsverk. Hvis likevel intelligent liv finnes andre steder i universet, og det er skadet av synd, er de fortapt med mindre Gud vil at det skal bli berget. I så fall har han nok en eller annen ordning for dem også. Kanskje kan intelligent liv andre steder i universet være der onde engler holder til. Som kjent kommer disse og Satan til Helvete etter dommens dag fordi Jesu frelsesverk ikke gjelder dem.
Bibelens omtale av forsvinningene til Enok og Elisja, første kapital av Ezekiels bok og beskrivelse av en del åndelige fenomener kan godt knyttes til dimensjoner som de aller fleste ikke kan erfare nå. Utenomjordisk liv trenger altså ikke være i strid med Bibelen.
Mulig motivasjon for astrobiologi
Astrobiologi er preget av store spekulasjoner uten virkelig vitenskapelig grunnlag. Den egentlige motivasjonen til interesse og innsats i astrobiologi er ofte manglende tiltro til at liv kan en gang kan ha vært skapt og et ønske om en alternativ forklaring. Evolusjonstilhengerne antar at et eventuelt funn av liv andre steder i universet kan underbygge evolusjonsteorien for livets tilblivelse på Jorden. Noen spekulerer videre basert på at astrobiologiske undersøkelser kan bekrefte utenomjordisk liv, og får en enda mer fastgrodd oppfatning av universet og livets tilblivelse. Hvis utenomjordisk liv mot formodning skulle bli funnet, støtter ikke det nødvendigvis evolusjonsteorien. Hvis derimot livet på Jorden er unikt i for hele universet, viser det til lav sannsynlighet for at liv kan oppstå ved tilfeldigheter.
Hvorfor tro på utenomjordisk liv?
Hverken radioastronomi eller ubemannede romfartøyer har kunnet påvise liv andre steder i verdensrommet. Interstellare reiser er nokså usannsynlige med den viten vi har nå. Søkene etter utenomjordisk liv er preget av at man nokså sikkert ikke kan få resultater i vår eller i våre nærmeste etterkommeres levetid. Slik sett er søk etter utenomjordisk liv egentlig av null vitenskaplig verdi. Agitasjon for at utenomjordisk liv eksisterer, er ofte forsøk på å underbygge evolusjonsteorien uten at resultater kan påvises. For ateister finnes det ingen annen god forklaring på hvorfor de helt bevisst velger å tro på utenomjordisk liv og samtidig fornekte at Gud og hans engler kan finnes et eller annet sted i universet.
Man burde reagere på at noen sier/skriver at «det er like naturlig at liv har oppstått ved evolusjon andre steder i universet som her». Slike påstander fremmes selv om vi med stor sannsynlighet ikke får vite rett svar i vår levetid. Når astrobiologi brukes til argumentasjon for evolusjonsteorien, kan den lett få noe av samme virkning: At fascinasjon over en påstått teoretisk mulighet for utenomjordisk liv i noen tilfeller kan influere på livssynsvalg på samme måte som evolusjonsteorien. Det er veldig alvorlig og helt unødvendig.
Kilder:
1 Store Norske leksikon: Artikkel om astrobiologi (Lest 04.05.2013)
2 Norsk wikipedia: Artikkel om astrobiologi. (Lest 30.07.2014)
3 SETI Institute sin nettside SETI Institute. De søker etter liv andre steder i universet. (Lest 04.05.2013)
4 Engelsk Wikipedia: Frank Drakes Ligning (Lest 04.05.2013)
5 Store Norske leksikon: Fermis paradoks (Lest 23.03.2012)
6 Store Norske Leksikon: Liv utenfor jorden (Lest 30.12.2012)
7 Engelsk Wikipedia: Mars – avsnitt om søk etter liv(Lest 01.08.2014)
8 Store Norske Leksikon: Mars – planeten om vilkår for liv på planeten Mars. (Lest 30.12.2012)
9 NASA: Romsonden Viking 1 (Lest 11.08.2014)
10 Engelsk Wikipedia: Klima på Titan. (Lest 08.08.2014)
11 Engelsk Wikipedia: Atmosfære på Callisto. (Lest 08.08.2014)
12 Engelsk Wikipedia: Atmosfære på Ganymedes. (Lest 08.08.2014)
13 Engelsk Wikipedia: Atmosfære på Europa. (Lest 08.08.2014)
14 Engelsk Wikipedia: Arecibo-meldingen . (Lest 03.08.2013)
15 Sverre Bruun, Olaf Devik, Hans Råstad, Henry Viervoll: Bølger, lyd, lys. ISBN 82-507-0017-6. Side 37. Om svekking av radiosignaler med økt avstand.
16 Engelsk Wikipedia: Panspermia (Lest 11.01.2013)
17 Engelsk Wikipedia: Exogenesis (Lest 11.01.2013)
18 Foreningen Origo Norges tidskrift Origo, Desember 2011, side 14. Nobelprisvinner Francis Crick om teoriene panspermia og exogenesis.
19 Norsk Wikipedia: Erich Anton Paul von Däniken (Lest 04.05.2013)
20 Norsk Wikipedia: Nazcalinjene. (Lest 20.08.2014)
21 VG: Sjakkpresidenten: Slik ble jeg bortført av romvesener. (Lest 20.08.2014)
22 Store Norske Leksikon: UFOer (Lest 08.02.2014)
23 Aftenposten: CIA: -«Det var oss»(Lest 20.08.2014)
24 Engelsk Wikipedia: Pioneer 10, Aldebaran (Lest 20.08.2014)
25 Engelsk Wikipedia: liste over stjerner med planeter i bane omkring seg. Om avstand til nærmeste sol med planet. (Lest 20.08.2014)
26 Sverre Bruun, Olaf Devik, Hans Råstad Henry Viervoll: Bølger, lyd, lys. ISBN 82-507-0017-6. Side 37. Om svekking av radiosignaler med økt avstand. Side 98-104. (Ingenting kan bevege seg raskere enn lyshastigheten i følge Einstein)
27 Engelsk Wikipedia: Stor hastighet for romfartøy (Lest 08.01.2012)
28 Kunnskapsforlaget: Medisinsk leksikon om menneskers livslengde. Oppslagsord: Levealder.
29 I 1975 laget en gruppe vitenskapsfolk og studenter en utredning av hvordan bosetting i rommet skulle gjennomføres. Denne utredningen ble gjort i samarbeid med NASA. Resultatet ble utgitt i bokform to år etterpå: “Space Settlements. A design Study. National Aeronautics and Space Administration” med undertittelen “The 1975 summer faculty fellowship program an engineering systems design”.
30 Josef F. Blomrich: «The Spaceships of Ezekiel». ISBN 9781-148254-1533.
Legg igjen en kommentar