Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Trosbeskrivelse’ Category

Den Onde
Menneskene ble introdusert for ondskap første gang da Djevelen fristet Adam og Eva i Edens hage. Derfor måtte ondskap oppstått før dette. Bibelen kaller også Djevelen for ondskapens far. Opprinnelig var dette en fremtredende engel, men som ødela seg selv. Syndens startet i hans sinn som hovmodige tanker:

Jes 14, «12 Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag! 13 Det var du som sa med deg selv: «Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass på tingfjellet lengst i nord. 14 Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.»»

Den Onde gjorde opprør mot Gud og ville overta hans plass. Forsøket ble mislykket. Han og tredjeparten av englene som også hadde falt i synd, ble kastet ut av Himmelen:

Åp 12 «4 Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født.»

Det siste verset er vanskelig å tolke. En naturlig forklaring til «en tredjedel av stjernene» er at de er en metafor for de englene som gikk tapt da den onde dro den med seg i syndefall.

Etter dette ble han omtalt som Satan, Djevelen og slangen. Biblen forteller ikke stort hva som skjedde videre med ham og de onde englene. I kunsten blir Djevelen og de onde englene gjerne fremstilt som grufulle monstre. Da kan man lett spekulere på om de er fulle av genetiske feil.

Den Ondes medhjelpere

De englene som fallt i synd, kalles for fallne engler, demoner og gudesønner. De er tvers gjennom onde, men er langt på vei i stand til å skjule sin ondskap for menneskene. De ødela mye av livet for datidens mennesker. 1 Mos 6,1-4: «Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre. Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. Herren sa: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.» Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.»

Menneskenes syndefall
I Bibelen står det at Gud anså skaperverket for godt. Det må bety at det opprinnelig ikke fantes genetiske skader. Nå vet vi at genetiske skader finnes over alt i skaperverket. En naturlig antagelse da er at genetiske skader ble introdusert da Adam og Eva åt forbuden frukt. Den kan f.eks. ha inneholdt en slags gift eller mikroorganismer som gav skade på arveanlegg.

Francis Danby. Syndfloden. Foto: Free Christ Images

Bibelen forteller hvordan menneskenes syndefall oppstod etter den Ondes fristelser. Hvis følgene av syndefallet kun hadde omfattet mennesker og ikke dyr, hadde ikke Gud trengt Storflommen. Da hadde han bare kunne fjernet de ondeste menneskene. Noe gjorde at dyrene endret atferd. Vi vet at dyrene har massevis av genetiske skader. Noe nytt ble introdusert i skaperverket med syndefallet: ondskap og genetiske skader.

Noen typer dinosaurer var så store at de var en trussel mot alt annet liv på Jorden. Det vil si hvis det ble mange nok av dem. Hvor mange de var, vet vi ikke, men av Tyrannosaurus Rex som vel er den største kjente dinosaurus på Jorden, har man bare funnet 18 hele eksemplerer av i tillegg til en del bein man tror kommer av slike dyr. Derfor er det tvilsomt at slike dyr har eksistert lenge.

Gud skapte nok ikke slike vesener som dinosaurer. For det hadde vært en trussel mot resten av skaperverket og et sant mareritt for mennesker på Jorden på den tiden.

Dinosaurene hadde sannsynligvis store genetiske skader. De var enormt forvokste og vanartet. Sånne vanskapninger måtte utryddes skulle mennesker kunne ha normalt liv på Jorden. Hvis ikke skaperverket ble renset for de verste vanskapningene, ville skaperverket blir ødelagt. De vanartede dyrene ble selvfølgelig ikke med i arken. De utryddet Gud med Storflommen. Sånne dyr finner man igjen som fossiler, begravet under tykke lag av forstenet slam.

Vår tids synder
I vår tid tukler forskere med menneskers og dyrs arveanlegg. De frykter ikke Gud og vil skape nye livsformer uten å vite alle konsekvensene. Selv om deres motiv ikke er å gjøre seg selv til guder, representerer dette likevel et ødeleggende tankesett. De som kritiserer offentlig slik gentukling, blir møtt med irritasjon. Og motsatt får slike forskere en sosial status som halvguder av media. Rikdom og berømmelse for (selv-)ødeleggende livsstil og for forakt for skaperverket ser ut til å være et mål for mange. Da følges noe av den Ondes spor som opprinnelig førte mennesker og skaperverk på feil vei.

Det er lett å bli uroet av gentukling, forurensing, tap av mange dyre- og plantearter, den gradvise nedbrytingen av skaperverket og risiko for krig som kan ødelegge hele planeten. For dette kan neppe menneskeheten rette opp dette alene. Slik sett er fremtiden mørk for denne planten. Uansett hvor det går med den, trenger ikke vårt sinn bli fyllt av uro og angst. Vi har et løfte i en annen framtid til slutt med Jesus, og kan fylles med hans fred i sinnet nå.

Reklamer

Read Full Post »

Older Posts »