Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Levemåte’ Category

Å oppleve frustrasjon av krenkende urett må ikke forveksles med bitterhet som kan være hard uforsonlighet. Når samvittigheten og rettferdighetssansen er i god behold, oppleves krenkende urett på sannferdig måte. Ekstra grove uretter kjennes natulig nok ekstra krenkende. Det gir offeret ekstra strev med emosjoner, når sår i sinnet kanskje aldri går vekk.

Hva tilgivelse er

Konstantin Flavitsky: Josefs brødre selger ham til slaveri. Foto: Free Christ Images

Å tilgi er å legge bak seg det onde som har skjedd og gå videre. Å tilgi betyr at man ikke lenger vil opprettholde en personlig anklage mot den som begikk urett. Å tilgi er å la være å bruke de(n) urettmessige handlingen(e) mot den som har begått urett og la være å kreve unnskyldning og hevn. Å tilgi er å gi til andre/en annen ansvaret for å utøve rettferdig dom. Kristne som tilgir, gir Gud det endelige ansvaret for at rettferdighet en gang blir oppfylt.

Utnytting av andres vilje til tilgivelse er selvfølgelig umoralsk. Å følge ordtaket om at «det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse» er eksempel på slik utnytting. Likevel er ikke slik utnytting god nok grunn til å nekte tilgivelse.

Tilgivelse – en nødvendighet
Tilgivelse skal alltid gis, også når det ikke blir etterspurt. (Mk 11,25 og Rom 11,19) Tilgivelse skal være ubegrenset og uten forbehold. (Mat 18,22 og Luk 17,4) Tilgivelse bør man be andre om, men den kan ikke kreves. Om man blir nektet tilgivelse, og man ellers har gjort alt som er mulig for å rydde opp i egen urett, og tar saken inn for Gud i bønn, er man selv fri. Den som uretten ble begått imot, blir fri ved å tilgi. Å bli fri etter tilgivelse, vil si at man overfor Gud ikke er bundet av urett. Vi har alltid et krav om å tilgi i følge Mat 6,15-15: «14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.»

Tilgivelse og tillit
Tillit får man normalt bare på grunnlag av gode erfaringer overfor noen. Ingen kan kreve tillit eller forvente tillit fra noen uten videre. Basert på kristen etikk er man heller ikke forpliktet til å gi noen tillit uten videre. Har man mistillit til noen, bør man være forsiktig med å vise det utad fordi det kan bli forstått slik at der ikke er eller vil bli tilgivelse. Å tilgi er ikke å gi utøver av urett fornyet tillit. Tilgivelse kan derimot gi grunnlag for fornyet tillit.

Hvordan tilgivelse virker
Det motsatte av tilgivelse er å opprettholde anklage eller ønske hevn eller oppfyllelse av rettferdighet på egen hånd. En konsekvens av manglende tilgivelse er ødeleggende bitterhet. Slik bitterhet kan være kraftig nok til å legge liv i ruiner og forvirre mennesker nok til å gi slipp på sin frelse. Skadefryd og hevntanker mot den som begår urett, er også ødeleggende. Derfor skal man begynne med aktive handlinger for tilgivelse. De er basert på overbevisning om hva som er rett og ikke om de sjelelige sår fra urett har grodd.

Aktive handlinger basert på overbevisning om rettferdighet og tilgivelse vil endre emosjoner til den ble utsatt for urett. Slike endringer kan noen ganger ta tid. Resultatet kan bli at ens egen eventuelle bitterhet blir borte. Dessuten begrenses smitteeffekten av uretten slik at offeret ikke får mer onde tanker. Og den som begikk urett, kan befries fra dårlig samvittighet, selvforakt og utrygghet for at offeret skal hevne seg. Slik sett åpner tilgivelse for mer vennlige forhold mellom mennesker.

Anger og omtanke
Man gjør vel i å innse at mennesker ofte gjør det de mener er rett ut fra egne forutsetninger selv om andre oppfatter en handling som urett. Noen gjør ondt ut fra gruppepress også. Å innse at den som begår urett, ikke nødvendigvis gjør det ut fra ondskap og skadefryd, men kanskje mer ut fra manglende forståelse for konsekvenser, er et bra steg på veien mot tilgivelse. Det blir mye lettere å gi og motta tilgivelse når det vises anger og omtanke for den som uretten ble gjort mot. Tilgivelse kan fri et menneske fra negative emosjoner i forhold til en urett man har blitt utsatt for.

Tilgi eller kreve rettferdighet?
Noen ganger kan urett bli en kjempebyrde. Da kan det se ut som om det er ekstra tungt å tilgi. Det er ikke slik at kristne blir nektet rettferdighet fra Gud. Luk 18,7: «Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?»

Likevel må kristne tåle mye urett uten at de skal reagere imot, f.eks. ved vers som disse to:

Rom 12,19: «Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. »

Mat 5,39-40: «Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også.»

Hensynet til Guds rike skal altså gå foran kristnes ønsker om nær umiddelbar oppfyllelse av rettferdighet. I det lange løp vil det også gavne kristne: Tim 2,24-25: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne.»

Kristne skal søke fredelige løsninger først: Luk 17,3: «Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham.»

Hvis kravet om tilgivelse tolkes slik at man aldri kan kreve erstatning eller strafferettslig forfølgelse av noen, blir man uten rettsvern. I så fall reduseres eget menneskeverd til null. Kravet om tilgivelse skal neppe tolkes slik. Rettsvesenet skal ikke brukes for hevn, men til hjelp for å komme videre, til å få erstatning for tap og eventuelt få anerkjennelse for hvilke etiske prinsipper som skulle vært brukt. Det finnes noen vurderingsgrunnlag eller råd for når juridiske handling mot en motpart blir akseptabelt uten å bryte med kravet om tilgivelse.

Ofte kan det være til det beste for den kriminelle at en juridisk dom felles, selv om det innebærer straff og selv om vi har tilgitt dem. Hvis den som begår urett selv ikke ser konsekvensene og stadig fortsetter med samme type urett tross kritikk, kan det være en fordel om han eller hun blir stoppet. En juridisk dom kan begrense omfang i lidelser overfor uskyldig tredjepart som egen familie eller venner eller kollegaer.

Strafferettspleie er mest et offentlig ansvar. Kristne kan ikke forvente at offentlig myndighet lar være å ilegge straff for forbrytelser selv om man har tilgitt den kriminelle. Og motsatt er krav om erstatning i ren skadefryd ikke i samsvar med kristen etikk. Ønske om straff skal aldri fremmes for andre hensyn enn trygghet eller av hensyn til den kriminelle selv.

Eksempler

F.P.Gerard: Josef viser hvem han er overfor brødrene. Han tilga dem all urett. Foto: Free Christ Images

Beretningen om Josef i slutten av første Mosebok er om en kar som blir solgt til slaveri av sine brødre. I tiden etterpå gjennomgår han store prøvelser og mye urett. Historien til Josef er om en mann som levde i tilgivelse og etterstrebet et liv i rettferdighet. Etter en del år kommer han seg ut av slaveriet og treffer sine brødre. De kjenner ham ikke igjen med det samme, men han avslører hvem han er. Han tilgir dem for all den uretten de har påført ham. Da ble forholdet mellom brødrene godt igjen. Historien om Josef er et mektig eksempel på hvor effektiv tilgivelse er mot urett og ondskap, et solid eksempel til etterfølgelse.

Et eksempel på tilgivelse finner vi i Luk 23,34: «Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.» Andre eksempler på tilgivelse i Bibelen er David i 1.Sam 24,7, Salomo 1.Kg 1,53, Stefanus Ap 7,60 og Paulus 2.Tim 4,16.

Tilgivelse og livssyn
Man kan selvfølgelig tilgi uten kristen tro, men da tapes også den sterkest mulige motivasjonen til å tilgi. Kristen tro gir sterkere motivasjon til tilgivelse enn alle andre livssyn.

Tilgivelse er et av de aller viktigste delene av kristent liv og er en plikt for alle kristne. Den begrunnes med at Jesus har tilgitt oss for alt ondt. Da kreves det også at hans etterfølgere tilgir de som gjør dem urett. Ingen mennesker kan gå inn i Himmelen uten å tilgi alle, for da skal de ha lagt all urett bak seg. Gjennom hele Bibelen ser man at Gud gjør mye for å fjerne ondskap. Tilgivelse er sannsynligvis den mest effektive måten å motarbeide ondskap på.

Reklamer

Read Full Post »