Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Gapteorien

Gapteorien er en tolkning av den bibelske skapelsesberetningen. Motsetninger mellom Bibelens skapelsesberetning og vitenskapelige beskrivelser av tilblivelsen av universet og alt liv på Jorden blir tilsynelatende borte med denne teorien.

I følge denne teorien kunne universet og alt liv på Jorden blitt til slik naturvitenskapen beskriver, men med Gud som en skapende kraft. Videre at alt liv ble borte på Jorden for så å bli gjenskapt av Gud i løpet av 6 dager med 24-timers lengde. Her påstås altså at det har vært et gap av tid mellom to ulike skapelser, derav navnet på teorien. Det påståtte tidsgapet har ukjent varighet.

Grunnlaget for Gapteorien
Gapteorien fikk en del tilslutning etter at evolusjonsteorien ble lansert, fordi den ikke motsa naturvitenskapens påståtte alder for Jorden. Tilhengerne av Gapteorien mener at Gud åpenbarte seg både gjennom Bibelen og naturen og at det ikke kunne være noe motsetningsforhold mellom disse.

Laura Sotka: Skapelse. Foto: Free Christ Images

Gapteorien bygger på 1. Mosebok 1, 1-2: «(1) I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (2) Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.» Ordet «var» (hebraisk «hayetha«) i andre vers kan også oversettes med «ble«. Tidsgapet er altså mellom første og andre vers. Det vil si at den i så fall ikke hadde vært øde og tom i utgangspunktet, men ble det i «begynnelsen». I følge Gapteorien må verdensrommet, tiden, vannet, og materialet som planeten Jorden består av, ha eksistert før perioden på seks dager omtalt fra 1. Mosebok 1,3. At englene eksisterte før skapelsen i følge Job 38,4-7, hverken underbygger eller motsier Gapteorien.

Bokstavlig tolkning?
Hvis tolkningen av skapelsesuken skal tas bokstavelig og Gapteorien følges, måtte fossiler være resultat av hendelser før skapelsen i andre verset. Gapteorien gir likevel ingen mulighet til samsvar mellom naturvitenskap og bokstavelig tolkning av 1. Mosebok. For i vers 13 til 16 står det at skapte Gud solen, månen og stjernene den tredje dagen. I følge Big Bang ble universet til på ca. 14 milliarder år. Motsetningen mellom tradisjonell astronomisk teori og bokstavelig bibeltolkning forsvinner altså ikke om solen, månen og stjernene eksisterte før «begynnelsen» for så å bli gjenskapt.

Billedlig tolkning?
Storflommen på Noahs tid ville begravet en enorm mengde planter og dyr, enten den var lokal eller global. Hvis levende liv fantes før det store tidsgapet i første vers, ville man funnet igjen to «runder» av fossiler eller rester etter dyr og mennesker. Siden det ikke finnes, måtte Gapteorien i så fall følges av en billedlig bibeltolkning til og med beretningen om storflommen på Noahs tid. Det vil si de ni eller ti første kapitlene av 1. Mosebok.

Hendelser mellom skapelsesuken og storflommen er nokså menneskelige opplevelser som blir meningsløse i billedlig tolkning. Jesu slektstavler viser direkte bakover i tid via Abraham, Noah og Adam til Gud selv. Menneskers levetid er så kort, at slektstavlene må tolkes bokstavelig.

En billedlig tolkning av tidsaspektet er også umulig på grunn av omtalen av planeter. Den andre dagen i skapelsesuken i vers 8 til 12 blir planter skapt. Resten av skapelsesuken fortsetter uten regn og uten at plantene får mer vann. Først i 1. Mos 2,5-6 får de vann fra en kilde. Da kan ikke skapelsesdagene i virkeligheten vært millioner av år lange.

Alternativ tolkning
Det virker nokså meningsløst at Gud skulle brukt millioner av år på den første skapelsen og bare en uke på den neste. Avvisning av Gapteorien og andre billedlige tolkninger av Bibelens første del, fører egentlig til et åpent misforhold mellom Bibelen og tradisjonelle naturvitenskapelige teorier.

Mange kristne med tro på bokstavelig bibeltolkning uten Gapteorien, ser etter svikt i de naturvitenskaplige teoriene der disse ikke samsvarer med Bibelen. Ulike tolkninger av funn og forutsetninger som naturvitenskapelige teorier er bygget på, kan forklare mye av grunnen til at teoriene ikke samsvarer med Bibelen. En bokstavlig tolkning kan begrunnes med at dagene må ha vært dager av lengde slik vi kjenner dem. Bibelen forteller at Gud skapte universet og Jorden på seks dager og hvilte på den syvende. Derfor skal vi også hvile den syvende dag. Da må skapelsen også ha tatt seks dager.

Reklamer