Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Trosforsvar

Trosforsvar blir gjerne kalt apologetikk. Målet med trosforsvar er å forsvare den kristne tro som allerede finnes. Apologetikken kan også forberede tvileren til kristen tro.

Behovet for trosforsvar
Kristne menigheter trenger trosforsvar. Trosforsvar erstatter ikke preken, bønn, syndserkjennelse, omvendelse, overgivelse eller annen praksis i menigheten. Det har hjulpet kristne til å stå fram med frimodighet mot kritikk mot evangeliet. Trosforsvar er en viktig støtte for mennesker på vei mot den kristne tro. Trosforsvar har bidradd til å gi mennesker ettertanke og tvil på sin egen fornektelse av Gud. Mange har snudd på vei ut av kristent fellesskap, fordi de trosforsvar har vist dem at mye av ateisters kritikk er uholdbar – noen ganger direkte løgn.

Mangelen på kristent trosforsvar åpner for tvil og for frafall for kristen tro. Derfor er det tragisk at en del prester og andre kristne har hevder at trosforsvar ikke trengs. De mener at Gud ikke trenger noe forsvar og ser bort rfa at det er troen til mennesker som skal forsvares. Der tar de feil i forhold til Bibelen:

1 Pet 3,14-15: «14 Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.»
2 Kor 10,4-5: «4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.»

Mange kristne menigheter i Norge har i lang tid forsømt sin oppgave i trosforsvar. Dermed har menigheten kommet i åndelig fare. Trosforsvar bør ha en viktig plass i menighetslivet, slik at den kan fungere i tråd med menighetens kall. Mer konkret er målet med trosforsvar å forsvare kristendommen på utfordringer fra avgudsdyrkelse, evolusjonsteori, filosofi, falske doktriner, og alt som ellers søker å undergrave bibelsk sannhet og hindre ikke-kristne til å ta imot troen på Jesus og bevare kristnes tro.

Motstand
mot kristent trosforsvar kommer ofte tidlig og er helt naturlig. Usikkerhet og forvirring preger mange mennesker. Andre kan ha vonde opplevelser i forhold til livssyn uten at de nevner det og derfor store aversjoner mot religion. Noen bestemmer seg for at de ikke vil ha noe med Gud å gjøre nærmest uansett. Et slik valg må respekteres fordi noe annet kan gjøre vondt verre. Da får man bare gå videre. Uansett om folk tar imot Jesus eller ikke, må vennlighet gå foran målet om å vinne diskusjoner.

Trosforsvar er også kritikk mot agitasjon som bryter med kristen tro. Mye av denne agitasjonen lar seg etterprøve. Slik avsløres mange usannheter og feiltakelser. Det er saker som skal kritiseres, ikke personer som skal dømmes. Kritikken må ikke gis på nedlatende måte som gir tap av nødvendig tillit. Denne tilliten trengs for å overbevise. Alle mennesker er verdifulle, uansett hva de tror på. I samtaler med ikkekristne er det viktig å møte dem på samme måte man ville bli møtt selv. Menneskeverd må ikke knyttes til trosoppfatning.

Motivasjon bak spørsmål til og argumenter mot kristen tro varierer. I noen tilfeller kan det være ønske om å sette kristne fast, stemple, fordømme kristne, forulempe, avvise, provosere eller innsnevre kristnes trosfrihet. På livssynsfora på nettet kan du se mange eksemper på dette. Noen har et anstrengt forhold til kristendom. Det kan gjenspeiles i argumentasjonsmåten.

På nettet kan du lese på livssynsdiskusjoner på ulike fora der nokså militante ateister gjør alt de kan for å provosere kristne. De fleste ateister er som folk flest, de har bare ikke kommet til tro enda. Ateister er langt fra å være alene om kraftig kritikk mot kristen tro og kristne. Også folk som vil gi inntrykk av å være kristne, men opplagt ikke lever slik, kan gi sårende eller harde svar. Uansett hvor vanvittige og vonde slike påfunn oppleves, må man aldri finne på å gi etter for provokasjoner ved å svare med samme mynt, slik at det blir oppfattet som en slags hevn. Skulle man gjøre det, har man gitt den andre parten det kraftigste argumentet de kunne ønske seg: «Der kan vi se hva kristendommen kan føre til». Det er altså viktig at kristne først forsøker å legge merke til motivasjonen bak kritiske spørsmål og motargumenter. Så bør vi som kristne utforme et eventuelt svar som står i stil med vårt livssyn. Å være kristen betyr å være tilhenger av Kristus. Ord og handlinger på tvers av det vi tror på, er nedbrytende.

Hvordan drive trosforsvar
Trosforsvar er velegnet til å møte tvilstanker, men også arbeid for fattige, nødlidende og annet sosialt arbeid kan overbevise mange til å ta imot kristen tro. Både for tradisjonell misjon og trosforsvar med å vitne kan vi lære mye av argumenter brukt av Jesus, Paulus og apostlene.

Trosforsvar kan være vanskelig fordi helt fullstendige svar kan bli så lange at tilhøreren mister tolmodigheten og fokus til emnet. Kan man gi korte og mest mulig relevante svar, blir virkningen best.

Blaise Pascal. Foto: Engelsk Wikipedia

Måten Jesus, Paulus og apostlene gav svar på, er den nyttigste veiledningen her. En del kristne filosofer har også mange nyttige råd. Spesielt den franske matematikeren Blaise Pascal kan man lære mye av. Om man mangler svar på et tema, er det helt i orden å svare «vet ikke». Du trenger ikke tvile på Gud om du blir svar skyldig noen gang. Erfaringen mange kristne gjør, er at de med litt leting finner gode svar som også passer med Bibelen. Derfor er det viktig å beholde tolmodighet og utholdenhet og ikke la mangel på svar bli bekreftelse på eventuell tvil. Denne nettsiden er i hovedsak laget for å samle forslag til hjelp for kristne som er interessert i trosforsvar.

Reklamer