Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Faste

I kristen tro er faste en periode man ikke spiser og konsentrerer seg om Gud i bønn. Faste på grunn av tro, er noe helt annet enn faste fordi man vil slanke seg eller fordi en lege ber pasienten om å faste, f.eks. i forbindelse med operasjon. Faste er en glemt disippelpraksis. Den er en måte å vise anger og omvendelse på og oppleve åndelig fornyelse. Den fastende setter mat og ytre ting til side for å bruke mer oppmerksomhet på Gud. Da skal man konsentere seg om ens åndelige liv. Man står fritt til å velge hvordan den gjennomføres. Noen praktiske råd finnes og Bibelens veiledning er god hjelp her.

Ulike typer faste finnes
Absolutt faste betyr at man hverken spiser eller drikker. I Est. 4,16 omtales et eksempel på absolutt faste. Den ble gjennomført fordi de ønsket Guds hjelp mot livstruende fare. De fikk hjelpen de bad Gud om. Slik faste kan man ikke holde ut lenge. Å drikke for lite vann kan forårsake dehydrering, forstoppelse, muskelkramper, høyt blodtrykk, nyreproblem, ubalanser i stoffskiftet og utløse andre helseproblemer. Derfor skal man aldri gjennomføre absolutt faste uten legetilsyn, aller helst aldri gjennomføre absolutt faste.

Intermediate faste eller intermittent faste er vekselsvis korte perioder med faste og måltider. Fasteperiodene kan f.eks. være litt lenger enn vanlig tid mellom måltider eller opptil en hel dag. Den medisinske effekten av slik faste er omstridt. Denne fasteformen er ikke å anbefale.

Daniels faste betyr at man kun drikker og spiser frukt og grønnsaker. Begrepet kommer fra Daniel 10,2-3: «På den tiden hadde jeg, Daniel, vært i sorg i tre uker. 3 Lekker mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke over leppene mine, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.»

Vanlig faste vil si at man ikke spiser, men drikker vann. Resten av denne artikkelen omtaler bare vanlig faste.

Praktisk gjennomføring

  • Faste gir selvfølgelig gnagende sult. Den er gjerne verst i begynnelsen, men kan avta litt senere. Man blir trett og slapp, blodsukkernivå og humør påvirkes. Disse effektene er viktig å ta hensyn til slik at de ikke påvirker ens forhold til andre.
  • Ingen regler finnes for hvor lenge fasten kan vare. Jesus fastet i 40 døgn (Mat 4,2). Man bør også la det gå rimelig langt tid mellom hvor gang. Faste så ofte som en gang i uka er sterkt å fraråde. Kroppen trenger ro etter faste.
  • Starten på faste kan gjerne være brått etter et solid måltid eller begynne med at man dropper frokost.
  • Fasten bør avsluttes med med moderat mengde lett fordøyelig mat så man ikke får vondt i magen. Hvis fasten har vart lenge, bør man være ekstra forsiktig og øke mengde mat gradvis. Under faste går tarmtotter til «hvile» og de bør ikke få «bråvåkning». Det engelske ordet for frokost, breakfast, betyr ordrett bryte fasten, altså avslutte den.
  • Man bør være mer forsiktig første gang for å være mer trygg på hva man tåler. Maks et døgn første gang kan være greit.
  • Man må passe på å drikke nok vann i fastetiden. Får man i seg for lite vann, kan man bli dehydrert. I så fall øker risikoen for helseproblem.
  • Gravide, ammende og barn skal ikke faste.
  • Noen kan ikke faste på grunn av diabetes eller andre kroniske sykdommer.
  • Bruker man medisiner, forsetter man med dem også under fasten. Er du usikker på noe om medisinbruk under faste, spør legen din.
  • Hvile fra regelmessig trening anbefales under faste slik at treningen ikke skal forstyrre. Etter faste trenger kroppen minst en dag for å komme seg nok til at man kan trene igjen.
  • Unngå faste under og før examener, ved bilkjøring og når man skal håndtere maskiner der forsiktighet er viktig, og andre viktige oppgaver/hendelser der du trenger god konsentrasjon.
  • Man må gjerne kombinere faste med andre slags avhold som å unnlate å lese aviser, bruke nettet, høre på radio, se på TV, bruke telefon osv. Da skapes mer ro i sinnet og man kan konsentrere seg lettere om Bibel-lesning og bønn.

Medisinsk effekt
Kroppen kvitter seg hele tiden med avfallsstoffer, også under faste. Når man ikke spiser på lang tid, lages mindre avfallsstoffer. Slik kan kroppen kvitte seg med mer avfallsstoffer enn ellers og la kroppen et stykke på vei reparere seg selv.

Bibelen om faste

Maleri av Joaquín Martínez: Kristus i Getsemanehagen. Foto: www.allposters.com

Maleri av Joaquín Martínez: Kristus i Getsemanehagen. Foto: http://www.allposters.com

  • Faste angår bare forholdet til Gud og ikke til andre mennesker. Man skal unngå å vise andre at man faster. Siden noen kan lukte litt ekstra under faste, skal man være påpasselig med å vaske seg og slik unngå at andre får vite om fasten.
  • De som er gift, må snakke ut med sin ektefelle om fasten. Faste vil ikke si avholdenhet fra ekteskaplige forpliktelser. Man kan ikke uten videre avstå fra ekteskaplige forpliktelser fordi man faster. Hensynet til ens ektefelle må uansett gå foran ønsket om å faste. Aksepterer ektefellen avholdenhet, bør man komme komme snart tilbake til ektefelle for å unngå å skape fristelse. 1 Kor 7,5: «Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve.«
  • Fornyelse av forholdet til Gud og til å motta åndelig utrustning.
  • Kraft til å drive ut onde ånder. Mat 17,21.
  • Vekkelse begynner ofte med at noen faster og ber.

http://www.profetien.no/bibelsk-faste.html